Generell informasjon

Generelt om skilpadder
Skilpadder kjennes lett igjen på det store og karakteristiske skallet som dekker og beskytter det meste av dyret. Som med fingertrykkene våre er skallene til skilpadder unike, noe som vil si at det ikke finnes to skilpadder som har helt likt skall. På den måten er det mulig å identifisere hvert enkelt individ. Skallet fungerer som beskyttelse for skilpadden, men ikke hele kroppen er beskyttet av skallet. Den har hode, ben og hale som er ute av skallet, men om det nærmer seg en fare vil alle disse delene delvis eller helt trekkes inn i skallet for beskyttelse. Skilpadder er kjente for å være ganske trege dyr, men det er ikke alltid tilfellet. Skilpadder kan til tider være ganske langsomme i bevegelsene, men så fort de finner noe kjekt eller blir skremt, begynner bevegelsene å bli ganske raske.

Som med de fleste dyr finnes det også flere typer skilpadder. Hovedsaklig kan de deles inn i tre grupper: landskilpadder, vannskilpadder og sumpskilpadder. Her til lands er skilpadder av typen Rødøret Terrapin (sumpskildpadde) vanligst. På utstyr eller mat man kan kjøpe i dyrebutikker bruker dem ofte engelsk tekst hvor de bruker ordene turtle (vannskilpadde), tortorise (landskilpadde) og terrapin (sumpskilpadde). Der kan være lurt å lære seg disse betegnelsene slik at man ved innkjøp kjøper rett utstyr. Skilpadden kan variere en god del i størrelse fra kjempeskilpaddene på flere hundre kilo til de minste sortene som bare er på noen få gram. Ved anskaffelse av skilpadde bør man derfor finne ut hvor stor skilpadden kan bli.

Ute i naturen lever landskilpadder normalt mellom 50 og 80 år i naturen, så det å eie en skilpadde i fangenskap medfører derfor et betydelig ansvar for deg som eier. Man skal altså passe denne skjøre skapningen i over 50 år, så må man sette seg inn i hvordan man behandler dem rett. Samt at man utvikler et godt forhold til dyret. For at en skal kunne la skilpadden få et optimalt liv, må en sette seg inn i de nødvendige kunnskaper om dyret, omgivelser, temperatur, fuktighet, kosthold og atferd. Sykdom med døden til følge vil i de fleste tilfeller bli dyrets skjebne om man ikke setter seg inn i dyrets naturlige behov. Det er viktig å påpeke at det finnes utrolig mange arter, og at hver enkelt art kan ha ganske forskjellige behov fra andre arter. Det er derfor viktig å alltid finne ut hvilken art man har.

Det er veldig viktig at man hvert år får sjekket dyret hos en veterinær, for det hender ofte at skilpadder blir syke på grunn av at de er ganske skjøre dyr. Om man skal oppsøke dyrlege bør en først finne ut om dyrlegen tar i mot skilpadder, samt at dyrlegen faktisk kan noe om skilpadder. Om man velger feil dyrlege kan det ende trist, ettersom det ikke er lovlig å ha skilpadder i Norge. Uansett er det veldig viktig å få behandlet skilpadden ved eventuelle sykdommer. Det er derfor av betydning å vite hvor nærmeste snille dyrlege befinner seg. Les mer om det under menyen «sykdommer».

Det må nevnes at denne siden omhandler landskilpadder generelt. Det finnes en del arter som skal behandles litt spesielt på noen punkter. Jeg anbefaler derfor at du i tillegg til å lese på denne siden går inn på artsoversikten i menyen for så å finne link til mer spesifikk informasjon om din art.

Hanne eller hunne?
Det er ikke alltid så lett å bedømme om en skilpadde er hanne eller hunne. Det som oftest brukes som en pekepinn for å bedømme kjønn på dyret er å sjekke halen. Normalt sett har hanner mye lengre hale enn hunner, men det er ikke mulig å bedømme kjønnet ut i fra halen før skilpadden er 3-4 år gammel, eller har vokst seg ganske stor. En annen pekepinn som kan brukes er kloakkåpningen under halen. Hos hunner er åpningen rund, mens hos hanner er åpningen mer avlang, men det er ikke alltid det er tilfellet. Derfor kan det også være lurt å se litt på klør og skall. Klørne pleier normalt å være litt lengre hos hanner, samt at skallet til hanner som regel pleier å være litt mer konkave enn hos hunnene.

Alderen?
Om du ikke vet hvor gammel skilpadden er så må du prøve å bruke øyemål. En skilpadde som har rundet 3 år er normalt 1/3 av sin fulle størrelse, mens en skilpadde på 6 år vil være 2/3 av full størrelse. Veksthastigheten avtar litt med årene, og kan variere litt med hvor godt skilpadden behandles, så det er ikke alltid øyemål heller er helt riktig. Det som hvertfall er sikkert er at man ikke kan se skilpaddens alder ut fra vekstringene på ryggskallet.

Sansene

Hørsel
Skilpadder er kjente for å ha ganske dårlig hørsel. De kan bare så vidt høre lave frekvenser. Det vil derfor ikke nytte å prøve å få skilpadden til å ta i mot kommandoer. Man hører historier om folk som får skilpadden til å komme når de roper, men det som er tilfeller er at skilpadden helst kommer på grunn av det den ser eller lukter. Om en f.eks går bak en skilpadde og den reagerer er det som oftest ikke lyden som får den til å reagere, men heller vibreringer eller det at han kan se deg. Skilpadder har nemlig mye følelser, og kan nesten se helt rundt seg selv.

Ørene til skilpadden kan være vanskelige å se, men om en kikker forsiktig på begge sidene av hodet vil en kanskje se et sted hvor fargen er litt annerledes, samt at området kanskje buler litt innover. Finner du det har du funnet ørene!

Syn
På grunn av at skilpaddenes øyer er plassert på sidene av hodet har de stor synsvinkel. De kan faktisk se 300grader, noe som nesten er helt rundt seg selv! Det er derfor vanskelig å snike seg umerket bort til skilpadden. Stedene skilpadden ikke kan se er rett bak og rett frem. Det kan en merke ved å se at skilpaddene av og til ikke ser eventuell mat som ligger rett fremfor. Synet til skilpaddene er veldig følsomt for bevegelser, men dårlig til å registrere farger. Om man står på siden av skilpadden en liten stund vil en fra skilpaddens syn forsvinne som en del av omgivelsene.

Lukt
Skilpadder har ekstremt god luktesans, noe som gjør at den ofte blir brukt for å sjekke ut omgivelsene. Man ser ofte at skilpadder stopper opp, strekker ut hodet og lukter på gjenstander den møter på når den beveger seg. På den måten får den et bilde av hvordan ting rundt seg er. Tester med blinde skilpadder har vist at skilpadder lett kan skille mellom spisbart og ikke spisbart stoff bare ved hjelp av luktesansen. Det er også bevist at gravide hunnskilpadder klarer å finne frem til det beste klekkesteder for eggene bare ved hjelp av å lukte, noe som er et godt eksempel på at skilpadder lever i en helt annen verden med tanke på luktesans.

Følelser
Selv om skilpadden omtrent bare er dekket av hardt skall betyr ikke det at den ikke kan kjenne noe som helst. Inne i skallet finnes det rikelig med blodårer og nerver, noe som gjør skallet rimelig følsomt. Skilpadder er ikke særlig flinke til å lage lyder, så selv om ting kanskje gjør veldig vondt for en skilpadde kan det hende at den ikke lager en eneste lyd. En bør derfor følge med på oppførselen og bevegelsene til skilpadden for å registrere om skilpadden har vondt.

Når den kjenner smerte vil den som oftest reagere ved å prøve å komme seg unna, trekke til seg armer/ben, snur hodet mot stedet hvor den får vondt, samt at den vrir på seg.

Balanse
Når skilpaddene skal legge seg i dvale graver de seg som oftest et stykke ned i jorden. Det fører til at dem ikke lenger har like lett for å navigere seg rundt. Derfor spiller balansen en viktig rolle når de graver seg ned, for balansen hjelper dem da å grave og legge seg i en vannrett stilling. Om en løfter opp en skilpadde slik at hodet vender mot en selv, for så å forsiktig gynge den fra side til side vil en merke at den hele tiden vil holde hodet sitt i vannrett stilling.